|
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
|
6 |
7 |
8 |
|
9 |
|
10 |
|
|
|
|
|
11 |
|
|
|
|
|
|
12 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
13 |
|
|
14 |
|
|
|
|
|
|
|
15 |
|
|
|
|
16 |
|
|
|
|
|
17 |
|
|
|
|
|
|
18 |
|
|
|
19 |
20 |
|
|
|
|
|
|
|
21 |
|
|
|
|
|
22 |
23 |
|
|
|
|
|
24 |
|
|
25 |
|
|
|
|
|
|
26 |
|
|
27 |
|
|
|
|
|
|
|
28 |
|
|
29 |
|
|
30 |
31 |
|
|
32 |
33 |
|
|
|
|
|
|
|
|
34 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
35 |
|
|
|
|
|
|
|
36 |
|
|
|
|
|
37 |
|
|
|
38 |
|
|
|
|
|
39 |
|
|
|
|
|
40 |
|
|
41 |
|
|
|
|
|
|
|
|
42 |
|
|
43 |
|
|
44 |
|
|
Hva en gjerne kan synes at en selv er, innimellom. Selvironi.
En som, av ulike grunner, ikke har noe forhold til det onde. Men det har med skamløshet å gjøre. Lovløshet.
Dette er et fransk og engelsk ord vi på norsk skriver ørlite annerledes, og det har med verdi å gjøre, men valøren er jo litt annerledes på norsk.
Dette er en «IT Operational Portal». Jeg har ikke sett grundig på hub'en, men jeg har en følelse av at den kan være til nytte om en er engstelig for at ens personlige datamaskin avleses. Programmet er imidlertid laget for IT hjelpere.
Dette som dette ordet er, et substantiv, harr har omtrent samme betydning på norsk og på engelsk, men ikke helt. På engelsk tenker de egentlig negativt om det der, hva som er veldig tydelig når ordet er et verb. I disse datamaskin-tider nyttes ordet imidlertid positivt, ved at det lages en sidevekslingsfil, hvor viktig informasjon lagres når det kreves, som når maskinen krasjer. Informasjonen lagres, liksom, i et gjemme, som er hva dette ordet er.
Dette er den latinske betegnelse på hva som på dansk kalles «elletræ», og ordet «elle» har selvsagt med «elde» å gjøre, som i «elle melle». Disse trærne er morsomme å se til.
En finner det i skogen. Eller på fjellet.
Man erklæres å være så mangt. Det er fint at en forventes å lage dette selv. Om seg selv. En framstilling av seg selv.
Der er presidenter, og der er konger. «The number one, and the one and only,» som de sier på engelsk. Om en spiller bridge er dette ordet dette siste.
Historiens største konge.
→ Da er man ikke to. Om det.
↓ Etter fred kommer hva? (Uttrykket er ikke det samme på engelsk.)
Hva en er når en er utrygg, usikker, og i det hele tatt ikke føler seg hjemme. Rolleorientert.
Der er mye rart. Men på engelsk er det faktisk så at de sier «Organisational training needs analysis». Det er da noe.Det hadde vært skummelt om sånt ikke lot seg evaluere.
Sønnen som feilet på det å ville være overalt.
→ Dette er et viktig utvalg på Stortinget. Dessverre er det så at taushetsplikten ofte virker sånn at en nærmest blir medskyldig heller enn dømmende, som stortingsrepresentant. Også kan det vel skje at utvalget blir bedt om å godta. Da blir det jo helt ille. Men, vi trenger en kontroll av denne art på dette nivå.
↓ Først var bakke, så kom dette, som hva en kan gjøre. Ikke sant. Det er noe med det: Substantivet kom først.
Det er et sjarmerende trekk ved det norske mål, tror jeg utlendinger mener, at militære avdelingsbetegnelser gjerne nyttes om småunger sammen i 17. mai tog. Avdelingsbetegnelse.
Det kan være morsomt når det kommende er så. Altså, ikke sett, men overraskende.
Dette er forkortelsen til en viktig institusjon i Kentucky, i Amerika. Til tross for all idioti, er det så at vi har noe i ryggen som er verdt å ta vare på. Universitet.
Matlyst.
→ I en liten leilighet blir de der morsomme å oppbevare i, og en kan være litt oppmerksom på hvordan de ser ut.
↓ Foresatt.
Dette er et gammelt navn fra Israel, til på finne i det Gamle Testamente, på en mann. Betydningen av ordet skal være uviss, men det hevdes at navnet opprinnelig er hebraisk, og betyr «oppreist bror». I så måte er det interessant å se at at ordet «hird» er fra norrønt, men at ordet, i noen ikke veldig ulike varianter, er å finne i flere kulturer nedover i Europa. I anglosaksisk hadde de for eksempel «hîred, hîrd», og overalt peker ordet på familie, eller husstand.
Dette er forkortelsen til ett av de politiske partier på Stortinget. Egentlig er det synd at vi har politiske partier, for da blir jo stortingsrepresentantene reklameskilt, nærmest.
Dette er et engelsk ord, et substantiv. Det hevdes i dictionary at det der, når det er bestemt, skiller seg fra annet, av det der, ved karakteristikker og hendelser. Ikke sant. Vi snakker om en lang periode av tid.
↓ Den vokser selv om en dør.
Det er rart med det, men når Amerikanere snakker om «oss», sier de gjerne det der.
→ Når en sier til engelskmenn, at jeg har fått det der, som ordet her er, så smiler de, ikke sant, for, det betyr at du er på vakt. Stilling, i det militære.
↓ Dette er nesten ulidelig morsomt for barn. Morsommere enn sirkus.
Dette er sted, en kommune, i Nord-Trøndelag. De er ikke så mange, men stedet er ganske stort, og der er mye skog. Våpenskjoldet til kommunen skal vise tre grantrær, men en er ikke imponert. Man kunne gjort det mer lekkert.
Når en begir seg ut på noe, er dette hva en bør tenke på. Det er ikke som fjellvettreglene, og i så måte er det som skille mellom hva som var før Jesus, ved Moseloven, og hva som er etter Jesus, ved at Gud elsket verden så at Gud ga sin enbårne Sønn for at vi skulle kunne være det. Hva som kommer, som adjektiv.
→ Tenk at man har en mobiltelefon som ved navnet, to bokstaver, går for å bety «livet er herlig» ... Og ved den der maskinen kan en hver fotfølges overalt, og en oppfordres til å stå på pinne hele tiden. Men kameraet er morsomt, da. Et mobiltelefonmerke.
↓ Stående ordre til den som skal skynde seg.
Spise på nynorsk (kløyd infinitiv).
Okay. Internasjonalt.
Nyvinning på 1900 tallet. Et generelt begrep.
↓ Mamma på engelsk.
→ Dette er et ord, et adjektiv, som søkes etablert i språket i våre dager, opplagt. Det fattes, forstår en, som noe positivt, som lykkebringende. I så måte er det interessant å vite at dette adjektivet, nyttet på ord av intetkjønn, på dansk er «ærtebælg med 9 ærter, der menes at betyde lykke». Der to stavelser i ordet, og når det er den ertebelgen er der skillestrek imellom. Men uten skillestrek, finner en det ordet, som adjektivet blir når det betegner intetkjønn, i «Danske Ordsprog og Mundheld, saml. og ordn. af N.F.S. Grundtvig», hvor det heter at «(Ordet) Barn har mange Navne». Dette er hva noe er rett før det blir perfekt.
↓ Dette må en vel være ekspert for å vite hva er. Ordet er en forstavelse med gresk opprinnelse, og ekspertisen har med luft og trykk å gjøre. Det er forøvrig litt å tenke på, dette at denne luften, som vi så sårt trenger, virkelig blir til noe alene ved temperatur og trykk. Hva er forstavelsen …
→ Dette er et ord en bare finner på, som er laget av to ord. Det har med utydelig signallering, å gjøre. Når en setter opp signaler i hytt og pine går det jo ikke an å forholde seg til det, slik at da blir det bare tull. Det blir …
↓ Tenk at en kan være dette på et imaginært Kristi legeme ...
→ En visste ikke at dette fantes. Man bruker affæren på dyr, skjønner en. Og det er interessant å tenke på at den energi som kroppen utsondrer gjerne går ut av ekstremitetene, altså hode, hender og føtter. Og der er hår, og negler. Som ikke egentlig er del av kroppen. Men altså, dette er et redskap en klipper med.
↓ En svær nasjon.
→ Det hevdes at dette jentenavnet ikke betyr noe særskilt, men at det er en ending som er å finne på et vell av jentenavn. En er ikke så sikker på at det er riktig. En tenker navnet må være kortform av det navn som søsteren til Israels tolv sønner hadde. Navnet hennes skal bety «dømt».
↓ Hva en gjør når en ikke går ut. En går …
→ Stående ordre til bakere.
↓ Stående ordre til hesteoppdrettere.
→ Lite skybrudd.
↓ Anonym å være.
Ikke ta, men ...
→ Riksmål. Når en sier dette, med trykk på ordet, så skjønner enhver at tiden er kommet. Når en sier det der ordet på bokmål blir det noe helt annet.
← Sidemål.
Dårlig karakter? Det var det i gamle dager.
Anonym å være.
Stående ordre til intuitive.
Ikke ta, men ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar